-
1 rake
reik 1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) rive, rake2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) rive, rake3) (the act of raking: to give the soil a rake.) raking2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) rake2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) kare3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) bestryke, holde under ild•- rake upriveIsubst. \/reɪk\/1) ( redskap) rive, rake2) ( om vinkel e.l.) helling, skråning, reisning (sjøfart), fall (sjøfart), fremspring, vingespissvinkel (på fly)3) ( mekanikk) sponvinkelIIsubst. \/reɪk\/ eller rakehelllibertiner, uthaler, vellystinga rake's progress ( om et utsvevende liv) et gradvis forfallIIIverb \/reɪk\/1) rake, rake i2) samle (sammen), skrape (sammen), håve inn3) lete i, gjennomrote, gjennomsøke4) fare over (med blikket), granske5) skrape over, sneie ved6) ( militærvesen) enfilere, beskyte langskips, bestryke, flankere7) ( studere terrengsystematikk) avsøke, granske8) helle, skråne, lene seg (bakover)rake about\/among something rote i noerake and scrape kare til seg, sope innrake in sope innrake out rake utlete fremrake (over) søke\/rote gjennomrake through\/over lete\/gå gjennom• rake through\/over old manuscriptsrake together\/up rake sammen, skrape sammen (også overført)• rake together\/up a bit of cashrake up rote opp i, rippe opp i -
2 rake
[reik] 1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) grablje2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) grabljica3) (the act of raking: to give the soil a rake.) grabljenje2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) grabiti2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) izgrebsti3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) prerešetati•- rake up* * *I [réik]noungrablje, grabljice, grebljica; strgača, strgalo (za čiščenje čevljev od blata)II [réik]transitive verbgrabiti; zgrniti, zgrinjati, zbrati (together, up skupaj); odnesti, prenesti, prepeljati (z vozom) (off, away); poravnati, očistiti z grabljami (up, over); figuratively zbirati, donašati ( from od, iz); prekopati, brskati po, iskati ( for); military & nautical streljati (na daljavo), tolči, biti z ognjem; intransitive verb premetati, prekopati, povsod (pre)iskati, prebrskati (among, in med, v); (o oknu) gledati nato rake one's memory — brskati v svojem spominu za...to rake a ship military obsuti ladjo s topovskim ognjemthe window rakes the mountain range — okno gleda na gorsko verigo;III [réik]1.nounnagnjenost, nagib, poševna ravnina, poševen položaj (jambora), naklonhe wears his hat at a rake — on nosi klobuk postrani;2.transitive verbnagibati, nagniti, poševno postaviti; intransitive verb biti nagnjen, poševen; nagibati se (o ladji, jamboru itd.)IV [réik]nounlahkoživec, razuzdanec, nečistnik, razvratnežV [réik]intransitive verb hunting (o psu) s smrčkom ob tleh zasledovati sled; (o lovu s sokoli) leteti za divjačino; zgrešiti divjačino; hiteti, divjati, vihrati -
3 rake
reik
1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) rastrillo2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) rastrillo3) (the act of raking: to give the soil a rake.) acción de pasar el rastrillo
2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) rastrillar2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) hurgar3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) barrer•- rake up
rake n rastrillotr[reɪk]1 (dissolute man) libertino, calavera nombre masculino————————tr[reɪk]1 (slope) inclinación nombre femenino————————tr[reɪk]1 (tool) rastrillo2 (with gun) barrer3 (search) registrar4 (fire) hurgar\SMALLIDIOMATIC EXPRESSION/SMALLto be raking it in estar forrándoseto be as thin as a rake estar como un fideo, estar como un palillo1) : rastrillarto rake leaves: rastrillar las hojas2) sweep: barrerraked with gunfire: barrido con metrallarake vito rake through : revolver, hurgar enrake n1) : rastrillo m2) libertine: libertino m, -na f; calavera mn.• belitre s.m.• inclinación s.f.• libertino s.m.• perdido s.m.• perdulario s.m.• rastra s.f.• rastrillo s.m.• rastro s.m.• recogedor s.m.v.• rastrear v.• rastrillar v.
I reɪk1) ( garden tool) rastrillo mas thin as a rake — (colloq) flaco como un palillo or palo (fam)
2) ( man) (dated) vividor m, calavera m
II
transitive verb \<\<leaves\>\> recoger* con un rastrillo, rastrillar; \<\<garden/soil\>\> rastrillarPhrasal Verbs:- rake in- rake up
I [reɪk]1.N (=garden rake) rastrillo m2. VT1) (Agr etc) [+ sand, leaves, soil] rastrillar; [+ fire] hurgar2) (=strafe) [+ ship, file of men] barrer- rake in- rake off- rake up
II
[reɪk]N (=dissolute man) calavera m
III [reɪk]1.N (Archit, Naut) inclinación f2.VT inclinar* * *
I [reɪk]1) ( garden tool) rastrillo mas thin as a rake — (colloq) flaco como un palillo or palo (fam)
2) ( man) (dated) vividor m, calavera m
II
transitive verb \<\<leaves\>\> recoger* con un rastrillo, rastrillar; \<\<garden/soil\>\> rastrillarPhrasal Verbs:- rake in- rake up -
4 rake
I [reɪk] II 1. [reɪk]1) agr. rastrellare2.to rake among o through — frugare o rovistare tra [ papers]
- rake in- rake upIII [reɪk]nome (libertine) libertino m.IV [reɪk]* * *[reik] 1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) rastrello2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) rastrello3) (the act of raking: to give the soil a rake.) rastrellata2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) rastrellare2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) pulire, raccogliere3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) mitragliare•- rake up* * *I [reɪk]1. n(tool) rastrello2. vt(sand, leaves, soil) rastrellare, (strafe: ship, row of men) spazzare•- rake in- rake off- rake out- rake upII [reɪk] n* * *rake (1) /reɪk/n.1 (agric.) rastrello2 (tecn.) rastrello meccanico● rake comb, pettine rado □ a croupier's rake, un rastrello da croupier □ as thin as a rake, magro come un chiodo.rake (2) /reɪk/n.2 (archit., edil.) pendenza, scarpa3 (aeron.) inclinazionerake (3) /reɪk/n.(arc.) libertino.(to) rake (1) /reɪk/A v. t.1 rastrellare: to rake fertilizer into the soil, rastrellare il terreno per far penetrare il fertilizzante; to rake level (o smooth) spianare col rastrello4 percorrere; scrutare: Her eyes raked the crowd for familiar faces, il suo sguardo percorreva la folla in cerca di volti familiari5 (mil.) sventagliare raffiche su: The soldiers raked the building with machine-gun fire, i soldati sventagliavano raffiche di mitra sull'edificioB v. i.rovistare: They raked among my papers, hanno rovistato tra le mie carte; to rake about ( a room) for evidence, frugare (una stanza) in cerca di prove(to) rake (2) /reɪk/A v. i.(spec. naut.) essere inclinato: (naut.) a raked mast, un albero inclinatoB v. t.inclinare: The floor of the theatre has been raked in order to provide better sight lines, il pavimento del teatro è stato inclinato per consentire una migliore visibilità.* * *I [reɪk] II 1. [reɪk]1) agr. rastrellare2.to rake among o through — frugare o rovistare tra [ papers]
- rake in- rake upIII [reɪk]nome (libertine) libertino m.IV [reɪk] -
5 stem rake
nWATER TRANSP ship design lanzamiento de roda m -
6 badila
• coal rake• fire ship• fire station -
7 skara
* * *(að), v.1) to poke, rake; s. eld, to poke the fire; with dat., þeiri ösku sköruðu þeir allri út, they raked all the ashes out; hann skaraði til spjótskaptinu, he poked with the spear-shaft;2) to set or cover closely; skip skarat skjöldum, a ship set with shields from stem to stern.* * *u, f. a little shovel for raking the fire. -
8 SKARA
* * *(að), v.1) to poke, rake; s. eld, to poke the fire; with dat., þeiri ösku sköruðu þeir allri út, they raked all the ashes out; hann skaraði til spjótskaptinu, he poked with the spear-shaft;2) to set or cover closely; skip skarat skjöldum, a ship set with shields from stem to stern.* * *að, [skör], to jut out; þá skaraði ofan léinn, Korm. 38; skara fram úr, to stand out, Lat. eminere; fram-úr-skarandi, eminent.2. to poke the fire; en þeirri ösku sköruðu þeir allri út, they raked the ashes out, Eb. 316; skara eld, to poke the fire, Fas. ii. 109; skara að eldinum, id. (skörungr, a poker); hann skaraði til spjót-skaptinu, he poked with the spear-pole, 558; hann skaraði þá upp undir fótborðit, Gísl. 31.II. [Shetl. to skare; Dan. skarre], as a shipwright’s term, to clinch the planks of a boat, so that the lower edge of every plank overlaps the upper edge of the plank below it (hence skar-súð, clinch-work).2. skarað skjöldum, a row of shields (formed like a ‘wall of shields’), Al. 47:—chiefly used of ships, whose gunwale was lined with shields from stem to stern, var skarat skjöldum milli stafna, Grett. 97, Ld. 68; skipin vóru sköruð skjöldum á bæði borð, Fms. i. 100. -
9 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
10 fire
огонь; стрельба; ркт. пуск; обстрел; пожар; зажигать, воспламенять; вести огонь; стрелять; производить выстрел; см. тж. engagement; firing; shootingbring fire to bear (on) — обрушивать огонь, обстреливать
dedicate the fires of a battery (to a unit) — ставить задачу (батарее) на специальную огневую поддержку (части)
— aerial fires— APC fire— close-supporting fire— counterbattery neutralization fire— direct-supporting fire— general supporting fire— gun fire— indirect laying fire— live ammunition fire— overwatching fire— post-action fires— single shot fire— smoke laying fire— spluttered fire— supporting fire— throw fire into— turn fire on -
11 HÖFUÐ
(dat. höfði, gen. pl. höfða), n.1) head (höggva höfuð af e-m);láta e-n höfði skemmra, to behead one;strjúka aldrei um frjálst höfuð, to be never free, never at ease;skera e-m höfuð, to make a wry face at one;heita í höfuð e-m, to be called after a person;hætta höfði, to risk one’s life;leggja við höfuð sitt, to stake one’s head;fœra e-m höfuð sitt, to surrender oneself to an enemy;drepa niðr höfði, to droop the head;þoku hóf af höfði, the fog lifted;stíga yfir höfuð e-m, to overcome one;hlaða helium að höfði e-m, to leave one dead on the spot;ganga milli bols ok höfuðs e-s or á e-m, to hew of one’s head, to kill outright;senda e-n til höfuðs e-m, to send one to take another’s head;leggja fé til höfuðs e-m, to set a price on one’s head;leggjast e-t undir höfuð, to put aside, neglect (Þ. lagðist eigi þessa ferð undir höfuð);vera höfði hærri, to be taller by a head;2) head, chief (höfuð lendra manna);Þrándheimr hefir lengi verið kallaðr höfuð Noregs, the chief district of Norway;3) ornamental prow of a ship (skip með gyltum höfðum);ornamental head on a bridle (slitnaði sundr beizlit, ok týndist höfuð, er á var).* * *n., dat. höfði; gen. pl. höfða, dat. höfðum; in Norse MSS. often spelt hafuð, Anecd. 4 (without umlaut); the root-vowel seems in very early times (8th century) to have been a diphthong; thus Bragi uses the rhymes, laufi—haufði, and rauf—haufuð, Edda; the old ditty with a half rhyme, höfðu vér í haufði, Hkr. i. 104, wou’d be faulty unless we accept a diphthong in the latter word: in good old MSS. (e. g. Sæm. Cod. Reg.) the word is always spelt with ꜹ or au, never o, and probably never had a diphthongal sound; the Norse spelling havuð however points to a short vowel; and later Icel. MSS. spell o or , e. g. Hb. in Vsp. l. c. It is probable that the short vowel originated in the contracted form, as haufði sounds hard; [cp. Goth. haubiþ; A. S. heâfod; Engl. head; Hel. hôbid; O. H. G. houpit; mid. H. G. houbet; mod. G. haupt; Dan. hôved; Swed. hufvud; Ormul. hæfedd (the single f marks a preceding long vowel); thus all old Teut. languages except the Icel. agree in the length of the vowel, whereas Lat. căput, Gr. κεφαλή have a short root vowel.]A. A head, Vsp. 38, Sdm. 14, Vþm. 19, Þkv. 16, 19, Skm. 23, Nj. 19, 275, Grág. ii. 11, Fms. x. 381, Eg. 181, Edda 59, passim; mátti svá at kveða, at náliga væri tvau höfuð á hverju kvikendi, Hrafn. 22 (of a great increase in stock); Grímr rakaði bratt fé saman, vóru tvau höfuð á hvívetna því er hann átti, Ísl. ii. 14.II. phrases and sayings, láta höfði skemra, to make one a head shorter, behead, Hým. 15, Fm. 34; strjúka aldrei frjálst höfuð, to stroke never a free head, be never free, never at ease; (sagði) at þeir mundi aldrei um frjálst höfuð strjúka, er vinir hans væri, meðan Þórðr væri höfðingi í Ísafirði, Sturl. ii. 124; eg má aldrei um frjálst höfuð strjúka, I never have any time to spare; sitja aldrei á sárs höfði, to be always quarrelling; skera e-m höfuð, to make a wry face at one, Grett. 17; heita í höfuðit e-m, to be called after a person; hón jós sveininn vatni ok kvað hann skyldu heita í höfuð föður sínum, ok var hann kallaðr Gestr, Bárð. 24 new Ed.: the mod. usage distinguishes between heita í höfuð á e-m, when a person is alive when the child was born, and heita eptir e-m, when that person is dead; halda höfði, to hold one’s head up, Flóv. 43, Og.; bera hátt höfuð, to bear one’s head high, Sturl. iii. 147, Sighvat; hefja höfuðs, to lift one’s head, Thom. 535; drepa niðr höfði, to droop one’s head, Bs. i. 625; þoku hóf af höfði, the fog lifted, Ld. 74; búa hvárr í annars höfði, to be at loggerheads, Sks. 346; fara huldu höfði, to go with a hidden head, in disguise, to hide oneself, Fms. vi. 12; færa e-m höfuð sitt, to surrender oneself to an enemy, Eg. ch. 62, 63, Fms. x. 261; stíga yfir höfuð e-m, to pass over one’s head, overcome one, 304; er á engri stundu örvænt nær elli stígr yfir h. mér, Eb. 332; hlaða hellum at höfði e-m, to leave one dead on the spot, Dropl. 18; ganga milli bols ok höfuðs, ‘to gang between bole and head,’ i. e. to kill outright, Eb. 240; hætta höfði, to risk one’s head, Hm. 106; leggjask e-t undir höfuð, to lay under one’s pillow, to put aside; leggjask ferð undir höfuð, Fær. 132, Orkn. 46; þú munt verða fátt undir höfuð at leggjask ef ek skal við þér taka, Sturl. i. 27; vera höfði hærri, to be a head taller, Fms. x. 381; setja höfuð á höfuð ofan, to set head upon head, Bs. i. 73, (viz. to consecrate a second bishop to a see, which was against the eccl. law); cp. kjósa annan konung í höfuð Davíð, Sks. 801.III. in a personal sense, in poets, a person, = Lat. caput, Gr. κάρα, κεφαλή; fárgjarnt höfuð, thou fearful woman! Fas. ii. 556; hraustara höfuð, a bolder man, 315; berjask við eitt höfuð, 49; heiptrækt höfuð, Ýt. 25; andprútt höfuð, high-minded man! Sighvat; tírar h., glorious man; leyfðar h., id., Geisli 56; vina höfuð = cara capita, Bm. 2; frænda höfuð, kinsmen, Skáld H. 3. 40; hvarfúst h., thou fickle woman! Hel. 2.2. a number, tale, head, of animals; fádygt höfuð, of a fox, Merl. 1. 39: head, of cattle, þeir eiga at gjalda þingfarar-kaup, er skulda-hjóna hvert hefir höfuð, kú skuldalausa eða kúgildi, Grág. (Kb.) i. 159, referring to the old way of taxation, which is still the law in Icel., that a freeholder has to pay tax (skattr) only if he has more head of cattle (kúgildi, q. v.), than persons to support.IV. a head, chief; höfuð lendra manna, Fms. vii. 273; h. ok höfðingi, Stj. 457; Þrándheimr er h. Noregs, Fms. vi. 38; höfuð allra höfuð-tíða (gen.), Leiðarvís. 23.V. of head-shaped things:1. a beak, of a ship; með gylltum höfðum, Fms. viii. 385, x. 10, 417, passim; dreka-höfuð, q. v.: the beak was usually a dragon’s head, sometimes a bison’s, Ó. H.; a steer’s, Landn. 5. ch. 8; or it was the image of a god, e. g. of Thor, Fms. ii. 325, (Ó. T. ch. 253); or of a man, Karl-höfði, Ó. H., the ship of St. Olave; cp. the interesting passage, þat var upphaf enna heiðnu laga, at menn skyldu eigi hafa höfuðskip í hafi, en ef þeir hefði, þá skyldi þeir af taka höfuð áðr þeir kæmi í lands-sýn, ok sigla eigi at landi með gapandum höfðum eðr gínandi trjónum, svá at landvættir fældisk við, Landn. (Hb.) 258, Fms. vi. 180 (in a verse), vii. 51 (in a verse). 2. the capital of a pillar, Al. 116, Fb. i. 359 (of tent poles): of carved heads in a hall, sér þú augun útar hjá Hagbarðs-höfðinu? Korm. ch. 3: heads of idols carved on chairs, Fbr. ch. 38: carved heads on high-seats, Eb. ch. 4: that these figures sometimes represented fairies or goddesses is shewn by the word brúða (q. v.) and stólbrúða; heads of bedsteads seem to have been carved in a similar way; cp. also Korm. 86, see tjasna.3. the head-piece of a bridle; týndi maðr höfði á beisli því er görsema-vel var gört, Bs. i. 314, v. l.; the head of a rake, hrífu-h., etc.COMPDS: höfðabúza, höfðafjöl, höfðalag, höfðaskip, höfðatal, höfðatala, höfuðband, höfuðbani, höfuðbein, höfuðburðr, höfuðbúnaðr, Höfuðdagr, höfuðdúkr, höfuðfaldr, höfuðfatnaðr, höfuðfetlar, höfuðgerð, höfuðgjarnt, höfuðgull, höfuðhlutr, höfuðhögg, höfuðlausn, höfuðlauss, höfuðleðr, höfuðlín, höfuðmein, höfuðmikill, höfuðmundr, höfuðórar, höfuðrót, höfuðsár, höfuðskél, höfuðskip, höfuðskjálfti, höfuðsmátt, höfuðsnauðr, höfuðsótt, höfuðsteypa, höfuðsundl, höfuðsvími, höfuðsvörðr, höfuðtíund, höfuðverkr, höfuðvíti, höfuðvörðr, höfuðþváttr, höfuðþyngsl, höfuðærr, höfuðærsl.B. Chief, capital, found like the Gr. ἀρχι- in countless COMPDS: höfuðatriði, höfuðá, höfuðárr, höfuðátt, höfuðbarmr, höfuðbaðmr, höfuðbarmsmaðr, höfuðbaugr, höfuðbenda, höfuðbiti, höfuðbitarúm, höfuðblót, höfuðborg, höfuðból, höfuðbæli, höfuðbær, höfuðdrottning, höfuðefni, höfuðengill, höfuðfaðir, höfuðfirn, höfuðfól, höfuðgersemi, höfuðgjöf, höfuðglæpr, höfuðgoð, höfuðgrein, höfuðgæfa, höfuðhátíð, höfuðhetja, höfuðhof, höfuðinnihald, höfuðísar, höfuðíþrótt, höfuðkempa, höfuðkennimaðr, höfuðkirkja, höfuðklerkr, höfuðkonungr, höfuðkostr, höfuðkvöl, höfuðlist, höfuðlýti, höfuðlæknir, höfuðlærdómr, höfuðlöstr, höfuðsmaðr, höfuðmeistari, höfuðmerki, höfuðmusteri, höfuðnafn, höfuðnauðsyn, höfuðniðjar, höfuðprestr, höfuðráð, höfuðráðgjafi, höfuðskáld, höfuðskepna, höfuðskutilsvein, höfuðskömm, höfuðskörungr, höfuðsmiðr, höfuðspekingr, höfuðstaðr, höfuðstafn, höfuðstafr, höfuðstjarna, höfuðstóll, höfuðstólpi, höfuðstyrkr, höfuðsynd, höfuðsæti, höfuðtunga, höfuðvápn, höfuðveizla, höfuðvél, höfuðvindr, höfuðvinr, höfuðþing, höfuðætt. -
12 SRA
1) Общая лексика: Special Recognition Award (SEIC), Solicitors Regulation Authority, Sales and Research Administration2) Компьютерная техника: Stylus Rake Angle, Symmetric Rendering Architecture, shop replaceable assembly3) Американизм: Senior Resident Agent, Separate Reporting Activity, Special Review Assessment, Superior Rights Amendment4) Военный термин: Senior Airman, Senior Airmen, Servicemen's Readjustment Act, Ship Radio Authorization, Special Repair Activity, Stock Record Account, Sub- Registration Authority, Systems Research and Applications, shop-replaceable assembly, special rules airspace, specialized repair activity, standards of readiness and availability, supplemental retirement annuities, support requirements analysis, system requirements analysis, Selected Reserve Augmentee (new program available at PSRC)5) Техника: senior resident analyst, specialized repair area, subcontract reliability administrator, submillimeter radio astronomy, sulforicinoleic acid, surveillance radar approach6) Метеорология: Seasonal Rainfall Amount7) Юридический термин: Sadistic Ritual Abuse, Satanic Ritual Abuse, Sentencing Reform Act8) Автомобильный термин: smart remote actuator9) Телекоммуникации: Seamless Rate Adaptation10) Сокращение: Selected Restricted Availability, Shop Repair Assembly, Special Repair Activities, Spin-Reference Axis, Surveillance & Reconnaissance Aircraft, System Research Aircraft, System Response Area11) Университет: Science Research Association, Special Research Announcement, Student Recreation Association12) Школьное выражение: Society Of Research Administrators13) Вычислительная техника: Spring Research Association (UK)14) Нефть: system requirement allocation, конструкция, допускающая замену деталей в ремонтной мастерской (shop replaceable assembly), руководитель программы обеспечения надёжности субподрядчиками (subcontract reliability administrator), специализированный ремонт (special repair activity), участок специализированного ремонта (specialized repair area)15) Транспорт: Ship Repair Agreement, Short Range Aid, Short Range Aids, State Rail Authority16) Воздухоплавание: Surveillance Radar Approaches17) Фирменный знак: Science Research Associates18) Деловая лексика: Special Recognition Award19) Образование: Silent Reading Activity20) Сетевые технологии: Secure Rpc Authentication, Selective Routing Arrangement21) Полимеры: sulfo-ricinoleic acid, synthetic rubber-acrylonitril22) Автоматика: side relief angle23) Океанография: Scanning Radar Altimeter24) Авиационная медицина: spatial relation test26) Должность: Senior Residential Appraiser27) Аэропорты: Santa Rosa, Rio Grande do Sul, Brazil28) НАСА: Software Requirements Analysis -
13 discharge
<tech.gen> (bulk material, battery) ■ Entladen n< build> ■ Volumenabfluss m< convey> (e.g. in gallons per minute m3/hr) ■ Fördervolumen n ; Pumpendurchsatz m ; Volumenstrom m ; Förderstrom m ; Fördermenge f prakt< hydr> ■ Vorfluter m< phys> ■ Gasentladung fvt <tech.gen> (by draining; e.g. water from tank) ■ ablassen vt ; auslassen vt ugs.rarvt <tech.gen> ■ ablaufen lassen vtvt <el> ■ abwerfen vtvt <el> (battery, capacitor) ■ entladen vt -
14 fire
-
15 back
1) задний
2) встречный
3) назад
4) наспинный
5) обушок
6) подложка
7) поперечный
8) рыбка
9) спина
10) спинка
11) оборотный
12) обратно
13) обратный
14) конец
– as far back as
– back action
– back and forth
– back angle
– back axle
– back azimuth
– back bias
– back characteristic
– back contact
– back current
– back edge
– back effect
– back elevation
– back emf
– back focus
– back hopper
– back induction
– back lens
– back light
– back lighting
– back moment
– back of a dam
– back of shot-hole
– back of weld
– back pitch
– back pressure
– back resistance
– back ridge
– back shaft
– back stop
– back swing
– back titration
– back to front
– give back
– heave back
– in back of
– look back
– loop back
– paper back
– play back
– push back
– skew back
– stick back
– try back
– turned back
– turning back
-
16 káfa
(að), v. to dive, swim, under water; of a ship, to be swamped in a heavy sea (síðan kafaði skipit).* * *að, to stir; káfa í heyi, to stir the hay with a rake. -
17 secco
(pl -cchi) 1. adj dryfiori, pomodori driedrisposta, tono curt( noci) nuts pl2. m : rimanere a secco run out of petrolfig run out of moneypulire a secco dryclean* * *secco agg.1 dry: caldo secco, dry heat; clima, tempo secco, dry climate, weather; legno secco, seasoned wood; albero secco, dead tree; terreno secco, dry (o arid) ground // tosse secca, dry cough // vini secchi, dry wines // avere la gola secca, to be thirsty (o to feel dry) // lavaggio a secco, dry-cleaning2 ( disseccato) dried; ( appassito) withered: fagioli, fichi, piselli secchi, dried beans, figs, peas; uva secca, raisins; fiori secchi, ( ornamentali) dried flowers; butta via quei fiori, ormai sono secchi, throw those flowers away, now they are withered4 ( asciutto, brusco) sharp; ( di stile) dry; ( freddo, compassato) cold, stiff: modi secchi, cold (o stiff) manners; mi diede una risposta secca, he gave me a sharp reply // gli è venuto un accidente secco, (fam.) he popped off // lo spaccò con un colpo secco, he split it at a single blow // mi diede un no secco, he refused point-blank // fare secco qlcu., (fam.) to do s.o. in // a momenti ci restava secco, (fam.) he nearly died // ( lotto) terno secco, set of three winning numbers5 (fin.) ex interest; (Borsa) ex dividend, dividend off: corso secco, (fin.) ex interest price, (Borsa) ex dividend price◆ s.m.1 ( parte secca) dry part2 ( clima asciutto) dry climate; ( siccità) drought: non senti che secco c'è in questa stanza!, can't you feel how dry it is in this room!4 (mar.): nave in secco, ship aground; tirare una barca in secco, to beach a boat // lasciare qlcu. in secco, (fig.) to leave s.o. in the lurch // rimanere al secco, (fig.) to be left penniless // essere a, in secco, (fig.) to be short of money (o on the rocks o broke).* * *['sekko] secco -a, -chi, -che1. agg1) (gen) dry, (terreno) arid, dry, (uva, fichi, pesce) dried, (foglie, ramo) withered, (fig : risposta) sharpavere la gola secca — to feel dry, be parched
potrei avere qualcosa da bere? ho la gola secca — could I have something to drink please? I'm parched
frutta secca — (noci, mandorle ecc) nuts, (fichi, datteri ecc) dried fruit
2) (persona: magro) thin, skinny3)fare secco qn — (assassinare) to knock sb offci è rimasto secco — (fig : morto) it killed him
2. sm1) (di clima) dryness, (siccità) drought2)lavare a secco — to dry-cleantirare a secco — (barca) to beach
rimanere a secco di benzina — to run out of petrol Brit o gas Am
* * *1.1) [clima, caldo, aria, fieno, vernice, foglie, legna, pelle, capelli] dry; [pozzo, stagno, torrente] dry, dried-up; [terreno, campo] dry, droughty; [frutta, fagioli] dried, desiccated; [ fiore] dried; [ labbra] dry, parchedavere la gola -a — to have a dry throat, to be parched colloq.
2) (non dolce) [ vino] dry3) (brusco) [ tono] curt, abrupt, sharp; [ rifiuto] blunt, flat, point-blank; [ risposta] dry, crisp, sharp, smart; (disadorno) [comunicato, stile] dry, terse4) [rumore, colpo] sharp5) (molto magro) [ persona] thin, stringy, gaunt, scraggy; [braccia, gambe] skinny6) [ tosse] dry, hacking2.sostantivo maschile1)essere, restare in secco — [ barca] to be, run aground
2) (siccità) drought3) a seccoa secco — [shampoo, rasatura] dry
essere a secco — fig. [ persona] to be broke o penniless o bust; [serbatoio, conto in banca] to be empty
restare o rimanere a secco di qcs. — fig. to run out of sth
••fare secco qcn. — to blow sb. away, to do sb. in
rimanerci o restarci secco — (morire) to lose one's life, to bite the dust; (rimanere allibito) to be flabbergasted, to be gaping in amazement o in wonder, to be pole-axed colloq.
* * *secco1 [clima, caldo, aria, fieno, vernice, foglie, legna, pelle, capelli] dry; [pozzo, stagno, torrente] dry, dried-up; [terreno, campo] dry, droughty; [frutta, fagioli] dried, desiccated; [ fiore] dried; [ labbra] dry, parched; avere la gola -a to have a dry throat, to be parched colloq.2 (non dolce) [ vino] dry3 (brusco) [ tono] curt, abrupt, sharp; [ rifiuto] blunt, flat, point-blank; [ risposta] dry, crisp, sharp, smart; (disadorno) [comunicato, stile] dry, terse4 [rumore, colpo] sharp5 (molto magro) [ persona] thin, stringy, gaunt, scraggy; [braccia, gambe] skinny6 [ tosse] dry, hacking2 (siccità) drought3 a secco a secco [shampoo, rasatura] dry; lavaggio a secco dry-cleaning; essere a secco fig. [ persona] to be broke o penniless o bust; [serbatoio, conto in banca] to be empty; restare o rimanere a secco di qcs. fig. to run out of sth.fare secco qcn. to blow sb. away, to do sb. in; rimanerci o restarci secco (morire) to lose one's life, to bite the dust; (rimanere allibito) to be flabbergasted, to be gaping in amazement o in wonder, to be pole-axed colloq. -
18 ♦ coal
♦ coal /kəʊl/A n.1 [u] carbone (spec. fossile): a lump of coal, un pezzo di carbone; coal dust, polverino di carbone; to mine coal, estrarre carboneB a. attr.di carbone; del carbone; (alimentato) a carbone; carbonifero (geol., ind. min.): coal fire, fuoco di carbone; camino a carbone; coal pit, miniera di carbone; coal seam (o coal bed) strato carbonifero● coal-bearing, carbonifero □ coal-black, nero come il carbone □ coal box (o bucket), = coal scuttle ► sotto □ coal bunker, carbonile □ coal-burning, (alimentato) a carbone □ coal cellar, carbonaia □ coal-fired, (alimentato) a carbone □ (zool.) coal-fish ( Pollachius virens), merlano nero □ coal flap, botola di uno scivolo per il carbone ( sul marciapiede) □ coal gas, gas illuminante □ (GB) coal-hole, carbonaia; deposito del carbone □ (geol.) coal measures, serie di strati carboniferi □ coal oil, petrolio grezzo; ( USA) cherosene □ (stor.) coal owner, proprietario di una miniera di carbone □ coal scuttle, secchio (o cassetta) per il carbone □ (naut.) coal ship, nave carboniera □ coal strike, sciopero dei minatori di carbone □ coal tar, catrame di carbon fossile □ (zool.) coal tit (o coal titmouse) ( Parus ater), cincia mora □ (stor.) coal whipper, uomo (o macchina) che estrae il carbone ( dalla stiva d'una nave) □ coal worker, minatore di carbone □ (fig.) to blow the coals, soffiare sul fuoco □ (fig.) to carry coals to Newcastle, portare acqua al mare; portare vasi a Samo □ to haul (o to drag, to rake) sb. over the coals, dare una strigliata a q.; strapazzare q. □ to heap coals of fire on sb. 's head, fare arrossire q. ( facendogli del bene in cambio di male).(to) coal /kəʊl/A v. t.B v. i.1 (ind. min.) estrarre carbone2 (naut.) rifornirsi di carbone; far carbone● (naut.) coaling station, scalo per il rifornimento del carbone. -
19 ostrzel|ać1
pf — ostrzel|iwać impf Ⅰ vt 1. (strzelić wiele razy) to fire, to rake; (ogniem artyleryjskim) to batter, to cannonade, to shell; (ogniem flankowym) to enfilade- ostrzelali budynek z karabinów maszynowych they raked the building with machine-gun fire- żołnierze ostrzelali przepływający okręt the soldiers fired at a passing ship2. środ., Wojsk. (wypróbować strzelając) to break in- ostrzelać karabin to break in a rifleⅡ ostrzelać się — ostrzeliwać się 1. (strzelać do siebie nawzajem) to fire a. shoot at each other/one another 2. (osłaniać ogniem) to fire, to shoot- osaczeni przestępcy zaczęli się ostrzeliwać the cornered criminals began to shoot- ostrzeliwując się, zdołali uciec z budynku they shot their way out of the building3. środ., Wojsk. (nabrać wprawy w strzelaniu) to acquire shooting skillsThe New English-Polish, Polish-English Kościuszko foundation dictionary > ostrzel|ać1
-
20 aft
- 1
- 2
См. также в других словарях:
rake — rake1 [rāk] n. [ME < OE raca; akin to ON reka, spade, Ger rechen, a rake < IE base * reĝ , to direct, put in order > RIGHT] 1. any of various long handled tools with teeth or prongs at one end, used for gathering loose grass, hay, leaves … English World dictionary
Rake — Rake, v. t. [imp. & p. p. {Raked} (r[=a]kt); p. pr. & vb. n. {Raking}.] [AS. racian. See 1st {Rake}.] 1. To collect with a rake; as, to rake hay; often with up; as, he raked up the fallen leaves. [1913 Webster] 2. Hence: To collect or draw… … The Collaborative International Dictionary of English
Rake — may refer to:* Rake (angle), various angles in bicycle and motorcycle geometry * Rake (cellular automaton), a cellular automaton pattern that moves while regularly emitting spaceships * Rake (character), a man habituated to immoral conduct. *… … Wikipedia
rake — Ⅰ. rake [1] ► NOUN ▪ an implement consisting of a pole with a toothed crossbar or fine tines at the end, used for drawing together leaves, cut grass, etc. or smoothing loose soil or gravel. ► VERB 1) draw together with a rake. 2) make smooth with … English terms dictionary
rake — I. /reɪk / (say rayk) noun 1. a long handled tool with teeth or tines for gathering together hay or the like, breaking and smoothing the surface of ground, etc. 2. a similar implement used in agriculture, especially one drawn by a tractor. 3. any …
rake — rake1 noun 1》 an implement consisting of a pole with a toothed crossbar or fine tines at the end, used for drawing together cut grass or leaves or smoothing loose soil or gravel. 2》 an act of raking. verb 1》 draw together or make smooth with a… … English new terms dictionary
rake — rake1 rakable, rakeable, adj. raker, n. /rayk/, n., v., raked, raking. n. 1. an agricultural implement with teeth or tines for gathering cut grass, hay, or the like or for smoothing the surface of the ground. 2. any of various implements having a … Universalium
rake — I [[t]reɪk[/t]] n. v. raked, rak•ing 1) agr. an agricultural implement with teeth or tines for gathering cut grass, hay, etc., or for smoothing the surface of the ground 2) any of various implements of similar form and use 3) agr. cv to gather,… … From formal English to slang
rake — 1. n. & v. n. 1 a an implement consisting of a pole with a crossbar toothed like a comb at the end, or with several tines held together by a crosspiece, for drawing together hay etc. or smoothing loose soil or gravel. b a wheeled implement for… … Useful english dictionary
rake — I. noun Etymology: Middle English, from Old English racu; akin to Old High German rehho rake Date: before 12th century 1. a. an implement equipped with projecting prongs to gather material (as leaves) or for loosening or smoothing the surface of… … New Collegiate Dictionary
rake — the inclination of a mast or another part of a ship Nautical Terms … Phrontistery dictionary